Fuglen som ble oppgitt to ganger

Øst på øya fløy Polly inn i en gammel skog. Mose dekket trærne. Lite sollys nådde bakken. En liten grå og rosa fugl lever bare her. Den heter priolo.

In the east of the island, Polly flew into an old forest. Moss covered the trees. Little sunlight reached the ground. A small grey and pink bird lives only here. Its name is the priolo.

Fuglen forsvant nesten. Folk så ingen etter nitten hundre og trettito. Så, i nitten hundre og sekstisju, fant folk noen igjen. Men gårdene tok hjemmet dens. Snart var færre enn hundre par igjen. Den er en av Europas sjeldneste fugler.

The bird almost disappeared. People saw none after nineteen thirty-two. Then in nineteen sixty-seven, people found some again. But farms kept taking its home. Soon fewer than one hundred pairs were left. It is one of Europe's rarest birds.

Folk jobbet hardt for å hjelpe den. De plantet de riktige trærne igjen. Polly så to prioloer fly forbi. Brystet deres lyste mykt rosa.

People worked hard to help it. They planted the right trees again. Polly saw two priolos fly by. Their breasts flashed soft pink.

Polly satt helt stille. Skogen ble stille igjen. Det føltes som en god byttehandel: ro, for en fugl som fortsatt lever.

Polly stayed still. The forest grew still again. It felt like a good trade: quiet, for a bird that still lives.