En arm som kan smake

Strekk ut handa og ta på noe, så kjenner du form og tekstur. En blekksprut som strekker seg ut, gjør noe merkeligere: den smaker det den tar på, med en gang, gjennom hundrevis av sugekopper langs hver arm.

Reach out and touch something, and you feel its shape and texture. An octopus reaching out does something stranger: it tastes what it touches, instantly, through hundreds of suckers lining each arm.

Forskere oppdaget nylig at sugekoppene til blekkspruten inneholder spesielle reseptorer som ikke ligner på noe annet i dyreriket, bygd for å kjenne stoffer som ikke løser seg i vann. Det gjør at en blekksprut kan skyve en arm inn i en mørk sprekk i fjellet og umiddelbart vite hva som gjemmer seg der, mat, fare eller ingenting, uten å måtte se det eller trekke det ut først.

Scientists recently discovered that octopus suckers contain special receptors unlike anything found in other animals, built to sense chemicals that do not dissolve in water. This lets an octopus slide an arm into a dark crack in the rocks and immediately know what is hiding there, food, danger, or nothing at all, without needing to see it or pull it out first.

Det er en helt annen måte å oppleve verden på, berøring og smak smeltet sammen til én sans, fordelt på åtte uavhengige armer. For en blekksprut som jakter i totalt mørke, kan den kombinasjonen være mer nyttig enn øyne noen gang kunne bli.

It is a completely different way of experiencing the world, touch and taste combined into a single sense, spread across eight independent arms. For an octopus hunting in total darkness, that combination might be more useful than eyes ever could be.