Jaroslavskij stasjon

Jaroslavskij stasjon i Moskva så fra luften ut som en kake dekorert av en entusiast. Grønne og hvite tårn. Spisse tak. Gulltrim. Arkitekten, Fjodor Sjekhtel, hadde designet den i 1902.

Yaroslavsky Station in Moscow looked, from the air, like a cake decorated by an enthusiast. Green and white turrets. Pointed roofs. Gold trim. The architect, Fyodor Shekhtel, had designed it in 1902.

Polly kom lavt gjennom byens dis. Moskva i juni var varm og lys. Hun sirklet stasjonen en gang og landet på jernkalesjen over hovedinngangen.

Polly came in low through the city haze. Moscow in June was warm and bright. She circled the station once and landed on the iron canopy over the main entrance.

Den transsibirske jernbanen begynner her. Den strekker seg østover i 9 289 kilometer, hele den eurasiske landmassen, og ender i Vladivostok ved Stillehavet. Linjen ble fullført i 1916. Den er fortsatt verdens lengste jernbanelinje. Flaggtoget, Rossiya, forlater Jaroslavskij stasjon annenhver dag klokken ett på ettermiddagen. Det ankommer Vladivostok syv dager og syv tidssoner senere.

The Trans-Siberian Railway begins here. It runs east for 9,289 kilometres, the length of the entire Eurasian landmass, ending at Vladivostok on the Pacific. The line was completed in 1916. It is still the longest railway line in the world. The flagship train, the Rossiya, leaves Yaroslavsky Station every other day at one in the afternoon. It arrives in Vladivostok seven days and seven time zones later.

Polly hadde en vindusplass i andre klasse, kupé 7. Konduktøren hadde tatt en titt på brillene hennes og bestemt seg fornuftig nok for at dette ikke var hans problem.

Polly had a window berth in second class compartment 7. The conductor had taken one look at her glasses and decided, sensibly, that this was not his problem.

Hennes kupé var et lite rom med trepanel, med to øvre og to nedre køyer. To køyer var allerede opptatt. En av en stille pensjonert kvinne i en beige cardigan, lesende. Den andre av en ung mann med skjegg som skrev på en bærbar datamaskin, som så Polly, sa "OK," og fortsatte å skrive.

Her compartment was a small wood-panelled room with two upper and two lower bunks. Two bunks were already taken. One by a quiet retired woman in a beige cardigan, reading. The other by a young man with a beard typing on a laptop, who saw Polly, said "OK," and went back to typing.

Polly hoppet opp på det lille bordet og så ut av vinduet. Plattformen var full av bevegelse. En samovar i hjørnet av vognen freste.

Polly hopped onto the small table and looked out the window. The platform was full of motion. A samovar in the corner of the carriage hissed.

Presis klokken ett begynte toget å bevege seg. Det føltes ikke som en begynnelse. Hjulene fant sin rytme på to minutter og holdt den. Plattformen gled bort.

At exactly one o'clock, the train moved. It did not feel like a beginning. The wheels found their rhythm in two minutes and held it. The platform slid away.

Innen en halv time hadde Moskva tynnet ut til forsteder. Innen en time, forsteder til datsjaer, små russiske sommerhus. Innen to timer, datsjaer til skog. Polly rettet brillene sine mot nebbet.

Within half an hour, Moscow had thinned to suburbs. Within an hour, suburbs to dachas, small Russian summer houses. Within two hours, dachas to forest. Polly tilted her glasses straight against her beak.

Den stille kvinnen så opp. "Første gang?" sa hun på forsiktig engelsk. Polly vippet sitt røde hode. "Det er en lang vei. Slå deg til ro."

The quiet woman looked up. "First time?" she said in careful English. Polly tilted her red head. "It is a long way. Settle in."