Kroppen som tenker

På den tredje morgenen satte Chiara opp et nytt eksperiment. Hun plasserte en liten akryl-labyrint på bunnen av tanken. Det lå et stykke krabbekjøtt i midten. Veggene var gjennomsiktige, men ruten var komplisert: to høyresvinger, en venstre, og en liten port som bare åpnet fra én side.

On the third morning, Chiara set up a new experiment. She placed a small acrylic maze on the floor of the tank. There was a piece of crab meat at the centre. The walls were clear, but the route was complex: two right turns, a left, and a small gate that opened from one side only.

Pasta så fra hjørnet sitt. Chiara trakk seg tilbake.

Pasta watched from her corner. Chiara stepped back.

Det Polly så neste gang var noe hun aldri hadde sett før.

What Polly saw next was something she had never seen before.

Pasta sendte to armer mot labyrinten før kroppen hennes forlot hjørnet. De to armene beveget seg uavhengig. Den ene gikk over toppen. Den andre gled langs gulvet, inn i labyrinten. Armene koordinerte ikke. De beveget seg som om de var separate skapninger.

Pasta sent two arms toward the maze before her body left the corner. The two arms moved independently. One went over the top. The other slid along the floor, into the maze. The arms did not coordinate. They moved as if they were separate creatures.

Dette var ikke en metafor. En blekksprut har omtrent fem hundre millioner nevroner. To tredjedeler av dem er ikke i den sentrale hjernen. De er i armene. Hver arm har sitt eget nervesystem. Hver arm kan løse enkle problemer på egen hånd.

This was not a metaphor. An octopus has about five hundred million neurons. Two thirds of them are not in the central brain. They are in the arms. Each arm has its own nervous system. Each arm can solve simple problems on its own.

Den første armen trådte gjennom korridoren. Den traff den første svingen, stoppet, følte, og svingte. Den andre armen fant den lille porten og testet kantene. Den første armen nådde porten fra innsiden. Den andre armen dyttet fra utsiden. Porten åpnet seg.

The first arm threaded the corridor. It hit the first turn, paused, felt, and turned. The second arm found the small gate and tested its edges. The first arm reached the gate from inside. The second arm pushed from outside. The gate opened.

Armen tok krabbekjøttet.

The arm took the crab meat.

Pasta hadde ikke flyttet kroppen sin fra hjørnet sitt.

Pasta had not moved her body from her corner.

Chiara, som så på videoen, pustet sakte ut. "Armene fikk maten. Løste blekkspruten labyrinten, eller løste de to armene den sammen? Vi vet ikke."

Chiara, watching the video, exhaled slowly. "The arms got the food. Did the octopus solve the maze, or did the two arms solve it together? We do not know."

Polly så på Pasta. Blekkspruten strakte seg sakte, samlet armene sine, og trakk krabbekjøttet til nebbet sitt.

Polly looked at Pasta. The octopus stretched slowly, gathered her arms together, and pulled the crab meat to her beak.

Det finnes et uttrykk forskere bruker når de ikke kan plassere en skapning i kategoriene de hadde før de møtte den. Fremmed intelligens. Polly hadde trodd det var poetisk. I dag reviderte hun det. Det kan være bokstavelig.

There is a phrase scientists use when they cannot fit a creature into the categories they had before they met it. Alien intelligence. Polly had thought it was poetic. Today she revised that. It might be literal.