Polly møter noen

Den morgenen Polly kom til Eikegata, luktet hele nabolaget nybakt brød. Polly satte fra seg to kofferter ved den grønne døra og hilste på den første naboen som var å se: en enorm binne som vannet geraniumene sine. «Hei! Jeg heter Polly. Jeg kom i morges.»

The morning Polly arrived on Oak Street, the whole neighborhood smelled of fresh bread. Polly left two suitcases by the green door and greeted the first neighbor in sight: an enormous bear watering her geraniums. "Hello! My name is Polly. I arrived this morning."

Binna tørket potene på forkleet og smilte. «Jeg er Berta. Jeg har bodd her i tjue år.» Samtalen ved gjerdet varte en god stund: hvor Polly kom fra, hva Polly jobbet med, og hvorfor akkurat denne gata. «Jeg underviser i språk», forklarte Polly. «Jeg jobber hjemmefra, så vi kommer til å se mye til hverandre.»

The bear wiped her paws on her apron and smiled. "I am Berta. I have lived here for twenty years." They talked for a good while by the fence: where Polly came from, what Polly did for a living, and why this street of all streets. "I teach languages," Polly explained. "I work from home, so we are going to see a lot of each other."

Da sola sto høyt, pekte Berta mot torget i enden av gata. «I morgen er det marked. Hvis du vil, viser jeg deg hvor jeg kjøper frukten min.» Polly sa ja med en gang. «Hyggelig å møte deg, Berta. Vi ses!» Og idet Polly gikk inn i det nye huset, føltes det som om å lære navnene på naboene var den beste starten som fantes.

When the sun was high, Berta pointed at the square at the end of the street. "There is a market tomorrow. If you want, I will show you where I buy my fruit." Polly accepted right away. "Nice to meet you, Berta. See you later!" And stepping into the new house, Polly thought that learning the neighbors' names was going to be the best possible start.