Vladivostok

På den syvende morgenen skulle toget ankomme Vladivostok klokken 06:15 Moskva-tid, som var 13:15 lokal tid. Polly våknet ved første lokale lys, en gang rundt fem.

On the seventh morning, the train was due into Vladivostok at 06:15 Moscow time, which was 13:15 local time. Polly woke at first local light, sometime around five.

Gjennom vinduet hadde skogen gitt plass til lave bølgende åser og gress. Stillehavet lå et sted foran. Hun kunne føle det, slik man kan føle en stor vannmasse før man ser den.

Through the window, the forest had given way to low rolling hills and grass. The Pacific was somewhere ahead. She could feel it, the way you can feel a large body of water before you see it.

Den siste stasjonen før Vladivostok var Ussuriysk. Toget stoppet i femten minutter. Polly hoppet ned. En kvinne solgte røkt fisk fra et sammenleggbart bord. Fiskene var sølvfargede. Øynene var fortsatt klare. Polly prøvde et lite stykke. Kvinnen pakket det inn i avispapir og tok ikke imot betaling. Noen markeder fungerer slik.

The last station before Vladivostok was Ussuriysk. The train stopped for fifteen minutes. Polly hopped down. A woman was selling smoked fish from a folding table. The fish were silver. The eyes were still clear. Polly tried a small piece. The woman wrapped it in newspaper and accepted no payment. Some markets work this way.

Stillehavet dukket opp på høyre side av toget rundt klokken elleve lokal tid. Det var grått og lyst.

The Pacific appeared on the right side of the train at around eleven local time. It was grey and bright.

Vladivostok kom plutselig. Byen er bygget inn i åser som strekker seg ned til sjøen. Toget tunneler gjennom en av disse åsene. Enden av linjen er ved havnen. Bufferen ved enden av sporene er førti meter fra vannet.

Vladivostok arrived all at once. The city is built into hills that come down to the sea. The train tunnels through one of those hills. The end of the line is on the harbour. The buffer at the end of the tracks is forty metres from the water.

Toget gjorde sin siste stopp. Klokken over kupe-døren, på Moskva-tid i syv dager, viste 06:23. Den lokale klokken på stasjonen viste 13:23.

The train made its final stop. The clock above the compartment door, on Moscow time for seven days, read 06:23. The local clock at the station read 13:23.

Polly hoppet ned på plattformen. Vladivostok var en havneby med lave steinbygninger og bratte gater. Luften luktet av fisk, rust og salt.

Polly hopped down to the platform. Vladivostok was a port city of low stone buildings and steep streets. The air smelled of fish and rust and salt.

På enden av plattformen sto en liten hvit obelisk. Inskripsjonen leste KILOMETER 9,289. Enden av linjen.

At the end of the platform there was a small white obelisk. The inscription read KILOMETRE 9,289. The end of the line.

Polly sto ved obelisken i et langt minutt. Syv dager. En halv milliard år med Ural-fjell. Tjuefem millioner år med Baikal. En kran. Åtte tidssoner, hvorav toget bare hadde observert én.

Polly stood at the obelisk for a long minute. Seven days. Half a billion years of Ural rock. Twenty-five million years of Baikal. One crane. Eight time zones, of which the train had observed only one.

Hun strakte vingene sine. Stillehavet var rett forbi havnemuren. Hun løftet seg fra plattformen, klatret over kranene i containerhavnen, og ut over bukten.

She stretched her wings. The Pacific was just past the harbour wall. She lifted from the platform, climbed over the cranes of the container port, and out over the bay.