Feil bokhandel

Lucas bestilte en kaffe og satte seg i det tomme hjørnet av kafeen. Han tok fram boka si og prøvde å lese. Men mannen ved nabordet så på ham.

Lucas ordered a coffee and sat in the empty corner of the café. He took out his book and tried to read. But the man at the next table was watching him.

«Det er en veldig gammel utgave,» sa mannen. Lucas så opp. Mannen hadde på seg en tykk jakke, selv om kafeen var varm. «Jeg pleide å selge bøker som den der. Rundt hjørnet. Butikken er borte nå.»

"That's a very old edition," the man said. Lucas looked up. The man was wearing a heavy jacket, even though the café was warm. "I used to sell books like that one. Around the corner. The shop is gone now."

«Borte?» spurte Lucas. Han følte seg utilpass, men visste ikke hvordan han skulle komme seg ut av samtalen. «Hva slags butikk?»

"Gone?" Lucas asked. He felt awkward, but he didn't know how to leave the conversation. "What kind of shop?"

Mannen lo stille. «Gamle bøker. I førti år. Så ble bygningen solgt til en bank. Banken stengte også, for tre år siden. Nå er det en klesbutikk.» Han så ut av vinduet. «Hver gang jeg går forbi, glemmer jeg det i ett sekund. Jeg holder nesten på å gå inn.»

The man laughed quietly. "Old books. Forty years. Then the building was sold to a bank. The bank closed too, three years ago. Now it's a clothing store." He looked out the window. "Every time I pass by, I forget for one second. I almost go inside."

Lucas lukket boka og lyttet. Mannen ba ikke om noe. Han ville bare fortelle noen om et sted som pleide å være der.

Lucas closed his book and listened. The man did not ask for anything. He just wanted to tell someone about a place that used to be there.