Two Kilos of Patience

On Saturday morning, Ana walked to the market for the first time. She wanted to buy fruit and vegetables for the week. The market was full of people, voices, and bright colors.

Lørdag morgen gikk Ana til torget for første gang. Hun ville kjøpe frukt og grønnsaker for hele uka. Torget var fullt av folk, stemmer og sterke farger.

She stopped at a small stand with tomatoes. "How much, please?" she asked. The old man behind the table looked at her. "For salad or for sauce?" he said. Ana did not know what to answer.

Hun stoppet ved en liten bod med tomater. «Hvor mye koster det?» spurte hun. Den gamle mannen bak bordet så på henne. «Til salat eller til saus?» sa han. Ana visste ikke hva hun skulle svare.

"For salad," she said finally. The man shook his head. He pointed at one box. "These for salad. Firm. Good color." He pointed at another box. "These for sauce. Soft, very red, sweet." He smiled. "Different tomato, different work."

«Til salat,» sa hun til slutt. Mannen ristet på hodet. Han pekte på en kasse. «Disse til salat. Faste. Fin farge.» Han pekte på en annen kasse. «Disse til saus. Myke, veldig røde, søte.» Han smilte. «Forskjellige tomater, forskjellig bruk.»

Ana bought one kilo from each box. The man wrapped them carefully in paper. He gave her a small lemon as a gift. "For your salad," he said.

Ana kjøpte ett kilo fra hver kasse. Mannen pakket dem forsiktig inn i papir. Han ga henne en liten sitron i gave. «Til salaten din,» sa han.

When she got home, she sat at the kitchen table and looked at her bag. She felt like she had bought more than tomatoes.

Da hun kom hjem, satte hun seg ved kjøkkenbordet og så på posen sin. Hun følte at hun hadde kjøpt mer enn bare tomater.