Forlate Dalen

Tomas var på vakt igjen. Han fant Polly ved besøkssenterets kiosk rett etter soloppgang. Han hadde med seg en nyfylt termos med kaffe. Han satte den på en benk og satte seg ved siden av.

Tomas was on duty again. He found Polly at the visitor centre kiosk just after sunrise. He had a fresh Thermos of coffee. He set it on a bench and sat down next to it.

De sa ikke mye til hverandre en stund. Polly pusset fjærene på vingene sine. Morgenen var kjølig og luktet av elven.

They did not say much for a while. Polly preened her wing feathers. The morning was cool and smelled of the river.

"Jeg antar at du er på vei videre," sa Tomas til slutt.

"I imagine you're moving on," Tomas said eventually.

Polly vippet på det røde hodet sitt. Han nikket langsomt.

Polly tilted her red head. He nodded slowly.

Han fortalte henne om resten av parken, de delene hun ikke hadde vært i. Høylandet ved Tioga Road, med sine innsjøer og nakne granittkupler. Hetch Hetchy, den andre dalen mot nord, demmet opp og gjort om til et reservoar for mer enn hundre år siden, fortsatt vakkert, fortsatt for det meste tomt. Lunden med redwoodtrær oppe i Tuolumne Meadows. Han snakket om disse stedene med den rolige stoltheten til en som hadde brukt fjorten år på å bli kjent med en del av fjellene.

He told her about the rest of the park, the parts she had not been to. The high country off Tioga Road, with its lakes and bare granite domes. Hetch Hetchy, the other valley to the north, dammed and turned into a reservoir more than a hundred years ago, still beautiful, still mostly empty. The grove of redwoods up in Tuolumne Meadows. He spoke of these places with the calm pride of someone who had spent fourteen years getting to know one stretch of mountains.

"Dette stedet viser deg egentlig ikke alt," sa han. "Selv om du bor her. Du får med deg bruddstykker. Vandrefalkene, liljene, Melkeveien på onsdag men ikke på torsdag. Folk kommer i tre dager og tror de har sett det. De har sett et postkort." Han tok en slurk av kaffen. "Bedre å se én del helt igjennom, tror jeg. Vandrefalkene jeg fortalte deg om? Fjorten år, og jeg vet fortsatt ikke hva de kommer til å gjøre i morgen."

"This place doesn't really show you everything," he said. "Even if you live here. You catch pieces. The peregrines, the lilies, the Milky Way on Wednesday but not on Thursday. People come for three days and think they saw it. They saw a postcard." He sipped his coffee. "Better to see one piece all the way through, I think. The peregrines I told you about? Fourteen years and I still don't know what they're going to do tomorrow."

Polly tenkte på sine stup fra kanten av El Capitan. Hun hadde ikke landet rent en eneste gang. Hun hadde også blitt mindre dårlig for hver gang. Hun tenkte at hun kunne fortsette å bli mindre dårlig livet ut.

Polly thought about her dives off the El Capitan ledge. She had not landed cleanly once. She had also gotten less bad at it each time. She thought she could keep getting less bad for a lifetime.

En skyttelbuss kjørte inn. Den samme grønne bussen. Den samme sjåføren. Sjåføren vinket til Tomas da hun åpnet døren. Tomas vinket tilbake.

A shuttle bus pulled in. The same green bus. The same driver. The driver waved at Tomas as she opened the door. Tomas waved back.

"Av gårde med deg," sa han. Han reiste seg. Han hadde ikke drukket opp kaffen.

"Off you go," he said. He stood up. He had not finished his coffee.

Polly strakk sine blågrønne vinger. Skytteldøren var fortsatt åpen. Hun kunne lukte den oppvarmende furuskogen om morgenen og den svake diesellukten fra bussen og elven bortenfor.

Polly stretched her blue-teal wings. The shuttle door was still open. She could smell the warming pine of the morning forest and the faint diesel of the bus and the river beyond.

Hun lettet fra benkeryggen, sirklet en gang over besøkssenteret, og steg opp. Dalen falt bort under henne. El Capitan sto til venstre. Half Dome til høyre. Merced fløt langs bunnen.

She lifted off from the bench railing, circled once over the visitor centre, and climbed. The valley dropped away. El Capitan stood on the left. Half Dome on the right. The Merced ran the floor.

Ved kanten svingte hun vestover. Under henne jaget en vandrefalk en liten flokk av seilere langs klippeveggen. Polly så på den i et halvt minutt. Så fant hun vinden hun ønsket og lot den bære henne ut av parken.

At the rim, she banked west. Below her, a peregrine was hunting a small flock of swifts along the cliff face. Polly watched it for half a minute. Then she found the wind she wanted and let it carry her out of the park.

Bak henne var Tomas allerede på vei videre mot engen. Han hadde en skriveblokk fremme. Det ville være maisliljer å merke i dag, og i morgen, og neste år.

Behind her, Tomas was already moving on toward the meadow. He had a clipboard out. There would be corn lilies to mark today, and tomorrow, and next year.