Trærnes langsomme hjerteslag

Om natta, i fullstendig stillhet, rettet forskere lasere mot rekker av trær og ventet. Det de fant, lignet mindre på en plante og mer på et sovende dyr: en langsom, jevn puls som steg og sank med noen timers mellomrom, og som beveget seg gjennom hele treet på én gang.

At night, in complete stillness, scientists pointed lasers at rows of trees and waited. What they found looked less like a plant and more like a sleeping animal: a slow, steady pulse, rising and falling every few hours, moving through the entire tree at once.

Greinene flyttet seg opp og ned med omtrent en centimeter, rytmisk, som om hele treet pustet rolig. Forskere tror nå at selve stammen kan trekke seg aktivt sammen og hjelpe vannet oppover gjennom indre rør som kalles xylem, i stedet for bare å suge det passivt opp. I motsetning til et menneskehjerte, som slår rundt sytti eller åtti ganger i minuttet, kan pulsen i et tre bruke flere timer på én eneste runde.

Branches shifted up and down by roughly a centimetre, rhythmically, as if the whole tree were gently breathing. Researchers now believe the trunk itself may be actively squeezing, helping push water up through internal tubes called xylem rather than simply relying on passive absorption. Unlike a human heartbeat, which repeats around seventy or eighty times a minute, a tree's pulse can take several hours to complete a single cycle.

Det er en merkelig tanke: en hage full av trær, hvert av dem pulserende i sitt eget, ekstremt langsomme tempo, helt usynlig hvis du ikke tilfeldigvis står i mørket med riktig instrument.

It is a strange thought: a garden full of trees, each one quietly pulsing on its own private, extremely slow schedule, completely invisible unless you happen to be watching in the dark with the right kind of instrument.