Båten kommer inn

Morgenbåten kom inn forbi et lavt nes og la til i Stromness, der husene står med ryggen mot sjøen og gavlene vendt mot vinden. Polly satte foten på våte steinheller og forsto vinden med en gang. Det var ikke et vindkast. Det var en tilstand. En collie satt ytterst på kaia og holdt øye med fortøyningene. Polly gikk bort til ham. "Kan du vise meg veien?"

The morning boat came in past a low headland and tied up at Stromness, where the houses stand with their backs to the water and their gable ends turned into the wind. Polly stepped onto wet flagstones and understood the wind at once. It was not a gust. It was a condition. A collie sat at the end of the pier watching the ropes. Polly went over to him. "Can you show me the way?"

Han spurte hvor hun ville, og hun innrømmet at hun ikke visste det ennå. Det er et rimelig svar her. Øyene teller nesten sytti, omtrent tjue av dem er bebodd, og ingen av dem ligger langt fra sjøen. Det finnes ingen skog, ingen leplanting, ingenting som er høyere enn en pipe på et gårdshus. "Kan du si meg hvor jeg kan ta bussen?" spurte hun, og han nikket mot et leskur øverst i bakken.

He asked where she wanted to go, and she admitted she did not know yet. That is a reasonable answer here. The islands number close to seventy, about twenty of them lived on, and none sits far from the shore. There is no forest, no shelter belt, nothing taller than a farmhouse chimney. "Could you tell me where I can catch a bus?" she asked, and he tipped his head toward a shelter at the top of the slope.

Så gjorde hun feilen til en fugl som har tilbrakt en sommer i storbyer. "Hvor lang tid tar det å gå til sentrum?" Collien så bortover den ene hellelagte gata som går gjennom hele byen, så smal enkelte steder at en bil må slå inn speilene. Elleve minutter, sa han, hvis du stopper og ser i vinduene.

Then she made the mistake of a bird who has spent a summer in cities. "How long does it take to walk to the city center?" The collie looked along the single flagstone street that runs the length of the town, narrow enough in places for a car to fold in its mirrors. Eleven minutes, he said, if you stop to look in the windows.

"Kan du fortelle meg om det skjer noe interessant i dag?" Han tok spørsmålet på alvor. Fergeruta er lokalnyhetene her, sa han, og alt annet kommer med den. Det gikk en båt ut til selskjærene senere i uka. Det fantes et kapell bygd av krigsfanger. Det fantes en landsby som lå under en sandklitt i fire tusen år, helt til en storm tok klitten bort.

"Can you tell me if there are any interesting events today?" He took the question seriously. The ferry timetable is the local news, he said, and everything else arrives with it. There was a boat to the seal skerries later in the week. There was a chapel built by prisoners. There was a village that lay under a sand dune for four thousand years until a storm took the dune away.