Damp og små tallerkener

Mara kom til nattmarkedet klokken sju. Gaten var full av lys, damp og folk. Hver bod solgte noe forskjellig: nudler, dumplings, frukt på pinne, kald te. Hun var sulten, men hun visste ikke hvor hun skulle begynne.

Mara arrived at the night market at seven. The street was full of light, steam, and people. Every stand sold something different: noodles, dumplings, fruit on sticks, cold tea. She was hungry, but she did not know where to start.

Hun stoppet ved en bod med lange køer. En kvinne lagde dumplings i en stor flat panne. Mara så på de andre kundene. De pekte på menyen, sa et tall, og betalte. Da det ble hennes tur, pekte hun også. "Fem, takk," sa hun. Kvinnen nikket og smilte.

She stopped at a stand with long lines. A woman cooked dumplings in a big flat pan. Mara watched the other customers. They pointed at the menu, said a number, and paid. When it was her turn, she pointed too. "Five, please," she said. The woman nodded and smiled.

Dumplingsene var varme og sprø under. Mara satte seg på en liten plaststol og spiste dem sakte. Så gikk hun til neste bod, og den neste. Den kvelden lærte hun den viktigste regelen om gatemat: en lang kø betyr god mat.

The dumplings were hot and crispy on the bottom. Mara sat on a small plastic chair and ate them slowly. Then she walked to the next stand, and the next. That night she learned the most important rule of street food: a long line means good food.