Toget til Granada

Toget forlot Madrid klokka seks om morgenen. Halvparten av setene var tomme. Elena valgte et vindussplass og så byen forsvinne bak tørre, åpne marker.

The train left Madrid at six in the morning. Half the seats were empty. Elena chose a window seat and watched the city give way to dry, open fields.

En kvinne satte seg overfor henne. Hun var eldre — kanskje seksti, kanskje mer — og hadde en liten veske med en smørbrødpakke innpakket i folie. Snart ringte telefonen hennes. Hun svarte stille, men toget var også veldig stille.

A woman sat across from her. She was older — maybe sixty, maybe more — and she had a small bag with a sandwich wrapped in foil. Soon her phone rang. She answered quietly, but the train was very quiet too.

«Nei, jeg har ikke fortalt henne det ennå,» hvisket kvinnen. «Jeg skal gjøre det, men ikke i dag. I dag vil jeg bare se henne.» En pause. «Hun vet ikke at jeg er syk. Snill du, ikke fortell henne det heller.»

"No, I haven't told her yet," the woman whispered. "I will, but not today. Today I just want to see her." A pause. "She doesn't know I'm sick. Please, don't tell her either."

Elena så ut av vinduet og lot som om hun ikke hørte. Men hun klarte ikke å slutte å lytte. Kvinnen snakket i noen minutter til, så la hun på og spiste smørbrødet sitt sakte.

Elena looked out the window and pretended not to hear. But she could not stop listening. The woman talked for a few minutes more, then hung up and ate her sandwich slowly.

Da toget ankom Granada, reiste kvinnen seg og så på Elena. «Jeg skal besøke barnebarna mitt,» sa hun, som om hun forklarte noe Elena allerede hadde spurt om. «Jeg har ikke sett henne på et år. Ha en god reise.»

When the train arrived in Granada, the woman stood up and looked at Elena. "I'm going to see my granddaughter," she said, as if explaining something Elena had already asked. "I haven't seen her in a year. Have a good trip."

Elena så henne gå bortover perrongen og forsvinne inn i folkemengden.

Elena watched her walk down the platform and disappear into the crowd.