Parken ved siden av huset mitt

Jeg bor i et gammelt tre, ved siden av parken. Det er en liten park og den er ikke berømt, men jeg kjenner den veldig godt fordi jeg går dit hver dag.

I live in an old tree, next to the park. It is a small park and it is not famous, but I know it very well because I go every day.

Om morgenen, når regnet stopper, klatrer jeg ned fra treet for å lete etter mat. Jeg bruker en stund på å se på dem som går forbi på stien. Det er alltid duer nær benkene, som venter på litt brød.

In the morning, when the rain stops, I climb down from the tree to look for food. I spend a while watching the ones who pass along the path. There are always pigeons near the benches, waiting for a bit of bread.

Herr Grevling kommer klokken ti, alltid på samme tid. Han har med seg brød til duene og de omringer ham med en gang. Jeg har det veldig gøy med å se på hvordan de slåss om de største smulene.

Mr. Badger arrives at ten, always at the same time. He brings bread for the pigeons and they surround him at once. I have a lot of fun watching how they fight over the biggest crumbs.

På lørdager forandrer parken seg. Familiene kommer, og de små leker gjemsel mellom trærne. De gjemmer seg veldig dårlig: de ler hele tiden, og derfor vet jeg alltid hvor de er. Foreldrene deres holder seg opptatt med å snakke på benkene og ser ikke på klokken.

On Saturdays the park changes. The families arrive and the little ones play hide and seek among the trees. They hide very badly: they laugh the whole time, and that is why I always know where they are. Their parents keep themselves busy talking on the benches and do not look at the clock.

Når ettermiddagen tar slutt, drar alle hjem og parken blir stille. Da klatrer jeg ned igjen og går langs vannet, uten å skynde meg. Jeg liker det bedre nå enn om morgenen, fordi parken bare er min.

When the afternoon ends, everyone goes home and the park falls silent. Then I climb down again and walk beside the water, without hurrying. I enjoy it more now than in the morning, because the park is only mine.

Jeg trenger ikke å gå langt. Parken min er ved siden av huset mitt, og for meg er det nok.

I do not need to go far. My park is next to my house, and for me that is enough.