Forlate Dalen

Tomas, parkvokteren, kom til besøkssenteret ved soloppgang. Han hadde med seg en termos med kaffe. Han satte seg på en benk ved siden av Polly.

Tomas the ranger came to the visitor centre at sunrise. He had a Thermos of coffee. He sat on a bench next to Polly.

De sa ikke mye. Polly pusset fjærene sine. Morgenen luktet av elven.

They did not say much. Polly preened her feathers. The morning smelled of the river.

"Du drar," sa Tomas.

"You are leaving," Tomas said.

Polly vippet på hodet.

Polly tilted her head.

Han fortalte henne om resten av parken. Høylandet med sine innsjøer. En annen dal mot nord. En lund med høye trær.

He told her about the rest of the park. The high country with its lakes. Another valley to the north. A grove of tall trees.

"Dette stedet er for stort til å se på tre dager," sa han. "Du ser bare biter."

"This place is too big to see in three days," he said. "You only see pieces."

Polly tenkte på stupene sine fra klippen. Ingen av dem var gode. Men hver gang ble det litt bedre. Hun kunne fortsette å bli bedre hele livet.

Polly thought about her dives off the cliff. None of them were good. But each one was a little better. She could keep getting better for a lifetime.

Den grønne skyttelbussen kom tilbake. Den samme sjåføren. Tomas reiste seg. "Avgårde med deg," sa han.

The green shuttle bus came back. The same driver. Tomas stood up. "Off you go," he said.

Polly strakk ut vingene. Hun løftet seg fra benken. Hun sirklet rundt besøkssenteret. Hun steg opp.

Polly stretched her wings. She lifted off the bench. She circled the visitor centre. She climbed.

Dalen forsvant under henne. El Capitan var på hennes venstre side. Half Dome var på hennes høyre.

The valley dropped away. El Capitan was on her left. Half Dome was on her right.

Ved kanten svingte hun vestover. Under henne jaktet en vandrefalk på små seilere langs klippen. Polly så på. Så fant hun vinden og lot den bære henne ut av parken.

At the rim, she banked west. Below her, a peregrine hunted small swifts along the cliff. Polly watched. Then she found the wind and let it carry her out of the park.