Shout or You Miss Your Stop

You are in a small van with fourteen other people. There is no bell. There is no screen with the name of the next stop. The driver does not have a list, and nobody is going to help you.

Du er i en liten varebil med fjorten andre personer. Det er ingen ringeklokke. Det er ingen skjerm som viser neste stopp. Sjåføren har ingen liste, og ingen kommer til å hjelpe deg.

This is a shared bus, and in many countries it works the same way. It leaves when it is full. It stops where somebody asks it to stop. Your job is to say something out loud before your street goes past the window.

Dette er en delt buss, og i mange land fungerer det på samme måte. Den kjører når den er full. Den stopper der noen ber om det. Din jobb er å si noe høyt før gaten din kjører forbi vinduet.

You only need two or three words. You say the name of the corner, or you simply say: here is good, please. If you wait until you can see your own door, you are already too late. Say it early, say it loudly, and say it again if nobody hears you the first time. The woman next to you will repeat it for you if you look lost. That happens more often than you would think.

Du trenger bare to eller tre ord. Du sier navnet på hjørnet, eller du sier bare: her er bra, takk. Hvis du venter til du kan se din egen dør, er det allerede for sent. Si det tidlig, si det høyt, og si det igjen hvis ingen hører deg første gang. Kvinnen ved siden av deg sier det for deg hvis du ser fortapt ut. Det skjer oftere enn du tror.