Bygd av det de hadde

Kapellet på Lamb Holm er to militærbrakker satt ende mot ende, og det er det første alle legger merke til og det siste noen husker. En vaktmester holdt på å låse opp da Polly kom, en rolig mann med et knippe nøkler. "Hva jobber du med?" spurte hun ham, og han sa at han åpnet dørene om morgenen, lukket dem om kvelden og malte over det den salte lufta tok imellom.

The chapel on Lamb Holm is two army huts end to end, which is the first thing anyone notices and the last thing anyone remembers. A caretaker was unlocking it when Polly arrived, an unhurried man with a ring of keys. "What is your job?" she asked him, and he said he opened the doors in the morning, closed them at night, and repainted what the salt air took off in between.

Inne forsvinner brakkene. Italienske krigsfanger ble brakt hit i nittenførtiårene for å arbeide på sjøsperringene, og de ba om et sted å holde gudstjeneste. Det de fikk, var bølgeblikk. Det de laget av det, var et hvelvet tak, et kor i stein, en smijernsvegg og en malt altertavle, og en av dem, en maler som het Domenico Chiocchetti, ledet arbeidet.

Inside, the huts disappear. Italian prisoners of war were brought here in the nineteen forties to work on the sea barriers, and they asked for somewhere to worship. What they got was corrugated metal. What they made of it was a vaulted ceiling, a stone chancel, a wrought iron screen and a painted altarpiece, and one of them, a painter named Domenico Chiocchetti, led the work.

"Hva trenger du for å fullføre arbeidet?" er spørsmålet leiren måtte svare på. De ba om sement, og fikk sement. Alt annet kom fra det leiren kastet. Skjermveggen er skrapjern bearbeidet kaldt. Lysestakene er hermetikkbokser. Steinen i koret er gipsplater, malt så nøye at du må lene deg inn før den innrømmer hva den er.

"What do you need to complete the work?" is the question the camp had to answer. They asked for cement, and were given cement. Everything else came out of what the camp was throwing away. The screen is scrap iron worked cold. The candle holders are corned beef tins. The stone of the chancel is plasterboard, painted so carefully that you have to lean in before it admits what it is.

Vaktmesteren hadde lagt igjen et lite håndverktøy i vinduskarmen. "Kan du vise meg hvordan jeg bruker dette verktøyet?" spurte Polly, og det gjorde han, og forklaringen gikk henne hus forbi første gang. "Kan du forklare det en gang til?" Det gjorde han også. Så gikk han tilbake til malingen, og Polly så opp på et tak av flatt metall som later som det er en bue, og som holder på det fra hvert eneste sete i rommet.

The caretaker had left a small hand tool on the sill. "Could you show me how to use this tool?" Polly asked, and he did, and the explanation went past her the first time. "Could you explain that again?" He did that too. Then he went back to his paint, and Polly looked up at a ceiling that is flat metal pretending to be a curve, and holds the pretence from every seat in the room.