Tåken lukker seg bak henne

På sin siste ettermiddag fløy Polly høyt over kysten. Under henne lå tejordene, kraterinnsjøene og den stille skogen. Øya så ut som gamle vulkaner som langsomt blir grønne.

On her last afternoon, Polly flew high above the coast. Below her were the tea fields, the crater lakes, and the quiet forest. The island looked like old volcanoes, still slowly turning green.

Båtene dro tilbake til havnen. Lysene kom på langs kysten. Lukten av røyk drev opp fra stranden.

Boats went back to the harbor. Lights came on along the coast. Smoke smell drifted up from the shore.

Tåke kom inn fra havet. Den dekket krateret, så tejordene, så havnen. Polly hadde sett dette før.

Fog came in from the sea. It covered the crater, then the tea fields, then the harbor. Polly had seen this before.

Hun fløy ut over vannet. Bak henne kokte øya fortsatt middag under bakken og dyrket te. En liten grå fugl var trygg i skogen sin.

She flew out over the water. Behind her, the island kept cooking dinner underground and growing tea. A small grey bird stayed safe in its forest.