Det første lyset i landsbyen

Sent på natten er landsbyen mørk og stille. Alle hus sover. Gatene er tomme, og vinduene er svarte. Men i en liten gate er det ett lys. Det kommer fra vinduet til bakeriet, det eneste stedet som er våkent i hele den sovende byen.

Late at night, the village is dark and quiet. Every house is asleep. The streets are empty, and the windows are black. But on one small street there is a single light. It comes from the window of the bakery, the only place awake in the whole sleeping town.

Klokken er tre om natten, og bakeren er allerede på jobb. Han tenner den store ovnen og gir den ved til den gløder. Mel flyter i luften, og damp stiger når de første brødene settes inn. Den varme lukten av nybakt brød begynner å fylle butikken. Sakte flyter den ut døren og ned den tomme gaten, der ingen er våken enda for å legge merke til den.

It is three in the morning, and the baker is already at work. He lights the big oven and feeds it wood until it glows. Flour floats in the air, and steam rises as the first loaves go in. The warm smell of fresh bread begins to fill the shop. Slowly, it drifts out the door and down the empty street, where no one is awake yet to notice it.

Klokken seks om morgenen begynner landsbyen å våkne. Folk åpner øynene til lukten av varmt brød. De går til bakeriet, der lyset har vært på hele natten, og de finner hyllene fulle av ferske brød. Bakeren gir dem brødet med trøtte, glade øyne. Hans lange natt blir starten på alle andres varme, gode dag.

By six in the morning, the village starts to wake. People open their eyes to the smell of warm bread. They walk to the bakery, where the light has been on all night, and they find the shelves full of fresh loaves. The baker hands them their bread with tired, happy eyes. His long night becomes the warm, soft start of everyone else's day.