Redaktøren av Seg Selv

På den sjette morgenen laget Chiara kaffe til dem begge og satte seg i stolen ved siden av tanken. Pasta hang opp-ned fra et hjørne av glasset, kroppen hennes pulserte forsiktig. Armene hennes svevde rundt henne som en langsom blomst.

On the sixth morning, Chiara made coffee for both of them and sat down in the chair beside the tank. Pasta was hanging upside down from a corner of the glass, the bell of her body pulsing gently. Her arms drifted around her like a slow flower.

"Det er én ting til jeg vil fortelle deg," sa Chiara, "og jeg vil fortelle det sakte, for det er det merkeligste jeg vet om blekkspruter."

"There is one more thing I want to tell you," Chiara said, "and I want to tell it slowly, because it is the strangest thing about octopuses I know."

Polly satte seg på kanten.

Polly perched on the rim.

"Blekkspruter kan redigere sitt eget RNA i sanntid," sa Chiara. "Det er noe de gjør konstant. Ingen andre dyr gjør dette i samme tempo som en blekksprut og noen få beslektede blekkspruter."

"Octopuses can edit their own RNA in real time," Chiara said. "It is something they do constantly. No other animal does this at the rate that an octopus and a few related cephalopods do."

Hun tok en pause. Hun visste at den neste delen krevde forsiktighet.

She paused. She knew the next part required care.

DNA er den langsiktige planen for et dyr. Det endrer seg ikke mye. RNA er arbeidskopien. Cellen lager RNA fra DNA når den trenger å bygge et protein. Hos de fleste dyr stemmer RNA nesten nøyaktig med DNA.

DNA is the long-term blueprint of an animal. It does not change much. RNA is the working copy. The cell makes RNA from DNA when it needs to build a protein. In most animals, the RNA matches the DNA almost exactly.

Hos blekkspruter stemmer ikke RNA. Mens RNA blir laget, omskriver cellen deler av det. De fleste av disse redigeringene skjer i de delene av genomet som bygger nervesystemet. Nervesystemet til en blekksprut, spesielt, bygges og bygges om konstant med disse redigeringene.

In octopuses, the RNA does not match. As the RNA is being made, the cell rewrites parts of it. Most of these edits happen in the parts of the genome that build the nervous system. The nervous system of an octopus, in particular, is built and rebuilt constantly with these edits.

"Hvorfor?" sa Chiara, før Polly kunne spørre. "Vi har en teori. RNA-redigering er reversibel. DNA-mutasjon er ikke det. En blekksprut kan justere nervesystemet sitt som respons på vanntemperaturen eller kjemien i maten den spiser. Den kan stille inn sin egen hjerne på farten. Kostnaden er at selve genomet, den langsiktige planen, ikke har vært i stand til å utvikle seg mye. Arten sitter fast med det samme DNA, mer eller mindre, i titalls millioner år. De betalte for kortsiktig fleksibilitet med langsiktig stagnasjon."

"Why?" Chiara said, before Polly could ask. "We have a theory. RNA editing is reversible. DNA mutation is not. An octopus can adjust its nervous system in response to the temperature of the water or the chemistry of the food it eats. It can tune its own brain on the fly. The cost is that the genome itself, the long-term blueprint, has not been able to evolve much. The species is stuck with the same DNA, more or less, for tens of millions of years. They paid for short-term flexibility with long-term stagnation."

Polly så på Pasta drive. Blekksprutens kropp pulserte sakte. Huden nær øynene flimret gjennom en myk puls av rosa og bleke brunfarger.

Polly watched Pasta drift. The octopus's body pulsed slowly. The skin near the eyes flickered through a soft pulse of pinks and pale browns.

"Hver enkelt blekksprut," sa Chiara, "er et litt annerledes dyr enn hverandre, på en måte som du og jeg og andre papegøyer ikke er. Det samme DNA. Men arbeidsmaskineriet bygges nytt, hvert liv, for det vannet og den maten. De er individuelle hjerner på en måte som kanskje ingen andre dyr på jorden er."

"Each individual octopus," Chiara said, "is a slightly different animal from each other one, in a way that you and I and other parrots are not. The same DNA. But the working machinery is built fresh, every life, for that water and that food. They are individual brains in a way that perhaps no other animal on Earth is."

Hun drakk kaffen sin.

She drank her coffee.

"Det er også derfor," sa hun, "to blekkspruter som får den samme labyrinten kan løse den på helt forskjellige måter. Pasta løste labyrinten med to armer som samarbeidet. Vi hadde en annen blekksprut i fjor som brukte tre. Vi hadde en annen som ventet en time og så gikk rett inn med kroppen. De løser ikke det samme problemet med den samme hjernen. De løser det hver med den hjernen de har laget for seg selv."

"It is also why," she said, "two octopuses given the same maze can solve it in completely different ways. Pasta solved the maze with two arms cooperating. We had another octopus last year who used three. We had another who waited an hour and then went straight in with the body. They are not solving the same problem with the same brain. They are each solving it with the brain they have made for themselves."

Pastas øye åpnet og lukket seg. Armene drev.

Pasta's eye opened and closed. The arms drifted.

Polly tenkte på sin egen hjerne. Den hadde ikke blitt redigert i sanntid. Den hadde blitt bygget en gang, slik de fleste hjerner bygges, og var nå ganske enkelt hennes. Hun misunte ikke Pasta fleksibiliteten. Men hun likte veldig godt å vite at dyr som Pasta eksisterte.

Polly thought about her own brain. It had not been edited in real time. It had been built once, the way most brains are built, and was now simply hers. She did not envy Pasta the flexibility. But she liked very much knowing that animals like Pasta existed.

Chiara reiste seg. "Jeg må gå og skrive en søknad," sa hun. "Du kan bli hos henne om morgenen, hvis du vil."

Chiara stood up. "I have to go write a grant," she said. "You stay with her for the morning, if you want."

Polly ble.

Polly stayed.