Vladivostok

På den sjuende morgenen skulle toget ankomme Vladivostok klokken 06:15 Moskva-tid, som var 13:15 lokal tid. Polly våknet ved det første lokale lyset, som var rundt fem.

On the seventh morning, the train was due into Vladivostok at 06:15 Moscow time, which was 13:15 local time. Polly woke at first local light, which was sometime around five.

Gjennom vinduet hadde skogen gitt plass til et lavt bølgende landskap av tørre åser og gress. Stillehavet lå et sted foran. Hun kunne ennå ikke se det, men hun kunne føle det, slik man kan føle et stort vann uten å kunne se det. Lyset var annerledes. Luften, selv gjennom det lukkede vinduet, luktet annerledes.

Through the window, the forest had given way to a low rolling landscape of dry hills and grass. The Pacific was somewhere ahead. She could not yet see it, but she could feel it, the way you can feel a large body of water without being able to see it. The light was different. The air, even through the closed window, smelled different.

Kvinnen i den øvre køya var også våken. Hun hadde pakket i flere timer.

The woman in the upper bunk was awake too. She had been packing for hours.

Den siste stasjonen før Vladivostok var Ussuriysk. Toget stoppet der i femten minutter. Polly hoppet ned på perrongen. En kvinne solgte røkt fisk fra et sammenleggbart bord. Fiskene var sølvfargede, og øynene var fortsatt klare. Polly kjøpte et lite stykke med den siste rest av appetitten. Kvinnen pakket det inn i avispapir og godtok ingen betaling Polly kunne se. Byttet var, forsto Polly, ganske enkelt at fisken var fanget og Polly var sulten. Noen markeder fungerer slik.

The last station before Vladivostok was Ussuriysk. The train stopped there for fifteen minutes. Polly hopped down to the platform. A woman was selling smoked fish from a folding table. The fish were silver and the eyes were still clear. Polly bought a small piece with the last of her appetite. The woman wrapped it in newspaper and accepted no payment Polly could see. The exchange was, Polly understood, simply that the fish had been caught and Polly was hungry. Some markets work this way.

Toget fortsatte. Langsomt nå. Stillehavet dukket opp på høyre side av toget rundt klokken elleve lokal tid. Det var grått og lyst. Lyset fra vannet fylte vognen. Polly satte seg ved vinduet og så på.

The train moved on. Slowly now. The Pacific appeared on the right side of the train at around eleven local time. It was grey and bright. The light off the water filled the carriage. Polly perched at the window and watched.

Vladivostok kom plutselig til syne. Byen er bygget inn i åser som strekker seg ned til havet, og toget tunneler inn i byen gjennom en av disse åsene. Enden av linjen er rett ved havnen. Bufferen ved enden av sporene er førti meter fra vannet.

Vladivostok arrived all at once. The city is built into hills that come down to the sea, and the train tunnels into the city through one of those hills. The end of the line is right on the harbour. The buffer at the end of the tracks is forty metres from the water.

Toget gjorde sin siste stopp. Klokken over kupeens dør, som hadde vært på Moskva-tid i sju dager, viste 06:23. Den lokale klokken på stasjonen viste 13:23.

The train made its final stop. The clock above the compartment door, which had been on Moscow time for seven days, read 06:23. The local clock at the station read 13:23.

Polly hoppet ned på perrongen. Vladivostok var en havneby med lave steinbygninger og bratte gater, malt i en blanding av myke gule og sjøfalmede blåfarger, med mastene til fiskebåter og kranene til en containerhavn synlige i bunnen av hver gate. Luften luktet av fisk, rust og salt. Måker kranglet om noe på kaien.

Polly hopped down to the platform. Vladivostok was a port city of low stone buildings and steep streets, painted in a mix of soft yellows and sea-faded blues, with the masts of fishing boats and the cranes of a container port visible at the bottom of every street. The air smelled of fish and rust and salt. Seagulls argued over something on the quay.

I enden av perrongen var det en liten hvit obelisk, lik den nær Pervouralsk, men i stedet for EUROPA og ASIA, sto det på denne KILOMETER 9,289. Enden av linjen.

At the end of the platform there was a small white obelisk, similar to the one near Pervouralsk, but instead of EUROPE and ASIA, the inscription on this one read KILOMETRE 9,289. The end of the line.

Polly stod ved obelisken i et langt minutt. Sju dager. Tjuefem millioner bjørketrær. En halv milliard år med Ural-fjell. Tjuefem millioner år med Bajkal. En kran. Åtte tidssoner, hvorav toget bare hadde observert én. Ett hav i hver ende.

Polly stood at the obelisk for a long minute. Seven days. Twenty-five million birch trees. Half a billion years of Ural rock. Twenty-five million years of Baikal. One crane. Eight time zones, of which the train had observed only one. One sea on either end.

Hun strakte sine blågrønne vinger.

She stretched her blue-teal wings.

Stillehavet var rett forbi havnemuren. Vinden fra vannet var sterk. Polly løftet seg fra perrongen, klatret over kranene i containerhavnen, og ut over bukten. Vladivostok forsvant bak henne. Japanhavet åpnet seg foran henne.

The Pacific was just past the harbour wall. The wind off the water was strong. Polly lifted from the platform, climbed over the cranes of the container port, and out over the bay. Vladivostok dropped behind. The Sea of Japan opened in front of her.

Et sted langt på den andre siden av det havet var et lite institutt i Napoli hun hadde forlatt to uker før. Et sted langt på den andre siden av DET var Moskva, hvor hun hadde gått ombord på et tog. Verden, tenkte Polly, var en virkelig størrelse. Toget hadde vært en måte å føle det på.

Somewhere far on the other side of that sea was a small institute in Naples she had left two weeks before. Somewhere far on the other side of THAT was Moscow, where she had boarded a train. The world, Polly thought, was a real size. The train had been a way of feeling it.

Hun svingte sørøstover og lette etter den neste vinden.

She banked southeast and went looking for the next wind.