Landsbyen under stormen

Polly hadde ett sted skrevet ned. "Kan du fortelle meg hvordan jeg kommer dit?" spurte hun søya ved frokosten. Følg kystveien vestover, sa søya. Bay of Skaill er en lang bue av lys sand. Bak den ligger en grønn hylle, og der ligger landsbyen, halvt nedsunket i bakken.

Polly had one place written down. "Can you tell me how to get there?" she asked the ewe at breakfast. Follow the coast road west, the ewe said. The Bay of Skaill is a long curve of pale sand. Behind it is a green shelf, and the village sits there, half sunk into the ground.

En tjeld holdt på ved stedet. Polly spurte: "Jeg vil gjerne vite historien til dette monumentet." Folk bodde her for fem tusen år siden, sa han. De dyrket denne kysten før Stonehenge og før den store pyramiden. Så lå landsbyen under sand i fire tusen år, helt til en storm i attenhundreogfemti tok sanden bort.

An oystercatcher was working the site. Polly asked, "I would like to know the history of this particular monument." People lived here five thousand years ago, he said. They farmed this coast before Stonehenge and before the Great Pyramid. Then sand covered the village for four thousand years, until a storm in eighteen fifty took it away.

Vinden tok halvparten av det. "Kan du gjenta det, er du snill?" spurte Polly. Hvert hus har de samme møblene på de samme stedene. Et ildsted i midten. Senger på hver side. En steinkommode mot veggen lengst inne. Den er av stein fordi det ikke fantes trevirke.

The wind took half of that. "Could you please repeat that for me?" Polly asked. Every house has the same furniture in the same places. A hearth in the middle. Beds at each side. A stone dresser against the far wall. It is stone because there was no wood.

"Kan du si meg om museet er åpent i morgen?" spurte Polly. Hun visste at hun ville komme tilbake. Hun sto i kanten av et av husene og så inn i et rom som var stelt til slik hvem som helst steller til et rom.

"Could you tell me if the museum is open tomorrow?" Polly asked. She knew she would come back. She stood at the edge of one house, looking into a room laid out the way anyone lays out a room.