Tenniskampen som varte i tre dager

Under Wimbledon i 2010 gikk to spillere ut på bane 18 for å spille en førsterundekamp. Ingen ventet seg noe spesielt. John Isner var amerikaner, høy av vekst, med en kraftig serve. Nicolas Mahut var franskmann, lavere rangert, og ikke kjent utenfor tennisverdenen. Kampen deres var satt opp til én ettermiddag.

At Wimbledon in 2010, two players walked onto Court 18 for a first-round match. Nobody expected anything special. John Isner was an American, tall, with a powerful serve. Nicolas Mahut was French, lower-ranked, and not famous outside of tennis. Their match was scheduled for one afternoon.

Den ble ikke ferdig den ettermiddagen. Den ble heller ikke ferdig dagen etter.

It did not end that afternoon. It did not end the next day either.

De to spillerne startet kampen tirsdag 22. juni. Ingen av dem klarte å bryte den andres serve. De spilte gjennom tre sett, så fire. Da kvelden kom, med stillingen to sett hver, stanset dommeren kampen på grunn av dårlig lys. De måtte fullføre den neste dag.

The two players began their match on Tuesday, June 22. Neither of them could break the other one's serve. They played through three sets, then four. By evening, with the score at two sets all, the umpire stopped the match because of fading light. They would have to finish tomorrow.

Onsdag kom de tilbake. De spilte det femte settet, som ikke har tiebreak i Wimbledon. De måtte vinne med to spills margin. Stillingen steg og steg: 10-10, 20-20, 30-30. Mahut holdt sin serve. Isner holdt sin. Til slutt sto det 59-59. Publikum så på, tause, nesten flaue. Kampen måtte stanses igjen. Lyset, nok en gang.

On Wednesday, they came back. They played the fifth set, which has no tiebreak at Wimbledon. They would have to win it by two games. The score climbed: 10-10, 20-20, 30-30. Mahut held his serve. Isner held his. Eventually it reached 59-59. The crowd watched, silent, almost embarrassed. The match had to be stopped again. Light, once more.

Torsdag, etter over ti timer på banen, klarte John Isner endelig å bryte serven til sin utmattede motstander. Sluttresultatet i femte sett ble 70-68. Hele kampen varte i 11 timer og 5 minutter. Mahut slo 103 esser og tapte likevel.

On Thursday, after over ten hours on the court, John Isner finally broke the serve of his exhausted opponent. The final score in the fifth set was 70-68. The entire match lasted 11 hours and 5 minutes. Mahut hit 103 aces and still lost.

Da det var over, klarte ingen av spillerne å snakke ordentlig foran kameraene. Begge fikk små medaljer til minne om det som hadde skjedd. Selve banen fikk en liten plakett satt opp. Mange år senere er det fortsatt den lengste tenniskampen som noen gang er spilt, og de fleste i tennisverdenen tror den aldri vil bli slått.

When it was over, neither player could speak well to the cameras. Both were given small medals to mark what had happened. The court itself got a small plaque added to it. Years later, it is still the longest tennis match ever played, and most people in tennis believe it will never be beaten.