Number Forty-Seven

Carla cuts her hand. She washes dishes at home. She goes to the clinic. She gets a number: forty-seven.

Carla kutter seg i hånden. Hun vasker opp hjemme. Hun drar til klinikken. Hun får et nummer: førtisju.

The screen shows thirty-one. The room is full. A man reads a magazine. A father holds a baby. A teenager looks at his phone.

Skjermen viser trettien. Rommet er fullt. En mann leser et blad. En far holder en baby. En tenåring ser på telefonen sin.

The numbers change slowly: thirty-two, thirty-three, thirty-six. They do not go in order. Carla waits.

Tallene endrer seg sakte: trettito, trettitre, trettiseks. De går ikke i rekkefølge. Carla venter.

After one hour, the screen shows forty-seven. Carla goes in. The doctor looks at her hand. "It is small," he says. "Clean it two times a day."

Etter én time viser skjermen førtisju. Carla går inn. Legen ser på hånden hennes. "Det er lite," sier han. "Rengjør det to ganger om dagen."

Carla leaves. The room is almost empty. The teenager is gone. The baby is awake.

Carla drar. Rommet er nesten tomt. Tenåringen er borte. Babyen er våken.