The Lunch That Never Ends

In Spain, lunch does not end when the food ends. The plates are empty. The waiter takes them away. And nobody stands up. The family stays at the table and talks. One hour. Two hours. Sometimes more. Tag a friend who can talk for three hours at the table.

I Spania slutter ikke lunsjen når maten er ferdig. Tallerkenene er tomme. Kelneren tar dem bort. Og ingen reiser seg. Familien blir sittende ved bordet og snakker. En time. To timer. Noen ganger mer. Tag en venn som kan snakke i tre timer ved bordet.

This time has a special name in Spanish, sobremesa. It means the time at the table after the meal. There is coffee. Maybe a small sweet. But the important thing is the talking. Stories, jokes, family news, football. The afternoon goes slowly, and that is the point.

Denne tiden har et spesielt navn på spansk, sobremesa. Det betyr tiden ved bordet etter maten. Det er kaffe. Kanskje en liten søtsak. Men det viktige er samtalen. Historier, vitser, familienyheter, fotball. Ettermiddagen går sakte, og det er poenget.

You are new in Spain, and you do not know this. After lunch you stand up fast, because you have plans. Everyone looks at you, surprised. Your Spanish friend pulls you back into your chair and smiles. Sit down, she says. Where is the fire? The best part of lunch is starting now.

Du er ny i Spania, og du vet ikke dette. Etter lunsj reiser du deg raskt opp, for du har planer. Alle ser på deg, overrasket. Den spanske venninnen din drar deg tilbake ned i stolen og smiler. Sett deg, sier hun. Hvor brenner det? Den beste delen av lunsjen begynner nå.