Samlingen på skjærene

Båten ut til skjærene tar kortere tid enn det tar å bestemme seg for å dra. Skjærene stikker så vidt opp av vannet, mørke og glatte og rennende våte, og på dem lå gråselene i de formene tunge dyr lager når de er ferdige med å svømme. De gjorde ingenting. Det er det en hvileplass er. Om en uke eller to ville de første ungene i sesongen komme, og skjærene ville høres helt annerledes ut.

The boat out to the skerries takes less time than deciding to go. The rocks barely clear the water, dark and slick and streaming, and on them the grey seals lay in the shapes heavy animals make when they are done swimming. They were not doing anything. That is what a haul-out is. In another week or two the first pups of the season would arrive, and the rocks would sound completely different.

Polly valgte seg en hannsel nær kanten som virket villig. "Hvor mange er dere i familien din?" spurte hun, et spørsmål som betyr noe på et gjestehus og ingenting i det hele tatt her ute. Han tenkte på det slik et dyr gjør regnestykker det aldri har hatt bruk for. Alle på dette skjæret, tilbød han til slutt, og alle på det neste.

Polly picked a bull near the edge who seemed willing. "How many are there in your family?" she asked, which is a question that means something in a guesthouse and nothing at all out here. He thought about it in the way of an animal doing arithmetic he has never needed. Everyone on this rock, he offered eventually, and everyone on the next one.

"Har du noen brødre eller søstre?" Nesten helt sikkert, sa han. Han hadde ingen måte å vite hvilke på. Orknøyene får rundt tjueto tusen gråselunger i året, mer enn én av ti av alle gråseler som lever. En sel som er født på disse skjærene kan tilbringe året hvor som helst fra Shetland til irskekysten og dukke opp igjen, uten seremonier, på steinen den ble født på.

"Do you have any brothers or sisters?" Almost certainly, he said. He had no way of knowing which ones. Orkney produces something like twenty-two thousand grey seal pups a year, more than one in ten of every grey seal alive. A seal born on these rocks may spend the year anywhere from Shetland to the Irish coast and turn up again, without ceremony, on the stone it was born on.

Polly prøvde en setning høyt. "Jeg vil bruke tid med familien min i dag." Det hørtes rart ut på et skjær der ingen drar og ingen kommer med vilje. Så prøvde hun en annen. "Selv om vi bor langt fra hverandre, holder vi alltid kontakten." Hannselen tenkte lenger på den. Den er nærmere, sa han, hvis du godtar at å holde kontakten kan bety å komme tilbake til det samme skjæret i den samme måneden og ikke si noe som helst.

Polly tested a phrase out loud. "I want to spend time with my family today." It sounded strange on a rock where nobody leaves and nobody arrives on purpose. So she tried another. "Even though we live far apart, we always keep in touch with each other." The bull considered that one longer. That is nearer, he said, if you allow that keeping in touch can mean coming back to the same rock in the same month and saying nothing at all.